Eg maa skrive litt om naar eg va me ut i bushen og hadde klinikk der ute.... skal se om eg ikkje faar lagt ut noen bilda og. Eg kopiere fra dagboka mi:
I dag har eg vaert ute med P.H.C (public/primary health care). Vi kjoerte fra sykehuset litt over 07 i morrest. Vi kjoerte ikkje saa langt foor vi stoppa i en landsby. Der skulle sjofooren og sykepleieran spise frokost- fufu, kjott og saus. Selvfolgelig va ikkje maten ferdig, saa vi maatte no sette ei stund aa vente. Men rundt kl. 08 satt "gjengen" og spiste middag, som eg vil kalle det! Det e det samme som dem spis tel middag, og like store porsjona! Eg maatte proeve, og sia man ikkje skal tygge fufu, maatte eg konsentrere meg skikkelig. ( veit ikkje korsen eg skal forklare fufu, men det e som en litt hard/tett deig, som egentlig smake veldig lite). Du dyppe fufuen i sausen, ogsaa ska du berre svelge det rett ned! Og for meg e det uvant og ikkje tygge maten, spise fra samme bolle som de andre og aa spise me fingran, saa det blei tre tugge paa meg... Men eg proevde iallefall!
Etter frokosten kjoerte vi videre innover i bushen, og av og tel e det nesten ikkje vei aa kjoere paa. Vi kjoere rundt med en ropert for aa signalisere at vi e i omraadet, og da veit folk at de kan komme tel en bestemt landsby me ungan sine. Der rigge vi opp en liten klinikk, med vekt og det utstyret vi har med oss i bilen. Ungan veies, og det registreres i helsebokern demmes. Dem faar vaksine etterkvert som de e blitt i passelig alder, og de gravide blir undersokt av ho jordmora som e me. Og saa e det mykje informasjonsarbeid, kor man snakke om ernaering, hygiene, familieplanlegging, HIV osv.
Ei mor gikk og bar paa en ganske stor unge (ho hadde ho paa ryggen), men eg fikk ikkje blikkontakt me ho lille jenta naar eg proevde aa vinke! Eg spurte ho sykepleieren om det va naakka galt me den ungen, og ho ropte at ho mora skulle komme saa ho fikk se paa ho jenta. Mora tok ho ned fra ryggen, men ho va heilt slapp. Klarte ikkje aa holde hodet, kunne ikkje sette og det va vanskelig aa faa oyekontakt me ho, det va akkurat som ho skjelte og ikkje heilt hadde kontroll over oyan. Eg spurte kor gammel ho va, og mora sa ho va 1 aar! ( Eg trur de fleste i Norge ville reagert vesst ungen demmes ikkje klarte aa holde hodet i en alder av 1 aar!) Det kunne paa meg virke som om ho hadde en liten hjerneskade. Ho sykepleieren reagerte paa at ho va saa bleik ( du ser det inne paa oyan og inni hendern), og meinte at dem burde vaert paa sykehuset en tur. Ho mora sa at ho sku gaa og snakke med mannen sin, men dem hadde ikkje penga og ikkje forsikring. Ho mora kom aldri telbake!!
Og rundt denna situasjonen tenke eg tusen ting...! Ville ikkje ei mor, som har fleire unga fra foor reagere paa at det e naakka som ikkje stemme me den lille jenta si? Uansett om du har gaatt paa skole eller ikkje? Ho har jo sett de andre ungan sine utvikle seg? Eller har ho oversett det me vilje? Ka gjor ei mor som ikkje har forsikring og som ikkje har penga tel aa ta me seg jenta si tel sykehuset? Kan ho velge aa ikkje se at det e naakka galt? Ho lille jenta fikk no tydeligvis i seg nok mat, for ho hadde fin vekt, og normal storrelse tel aa vaere ett aar. Og ka vesst dem hadde kommet seg tel sykehuset? Kanskje dem hadde funne aarsaken, kanskje ikkje! Dem hadde ikkje CT eller MR paa St. Dominics sykehus. Ho jenta hadde nok faatt behandling paa sykehuset, (vesst det kunne behandles), men sia mora ikkje kunne betale for behandlinga, saa ville dem ha holdt ho der!! Det kan ho Trude fortelle om, men dem hadde en unge paa barneavdelinga i over 6 uke, som berre blei holdt der fordi familien ikkje kunne betale for behandlinga!!
Men detta e jo heldigvis ikkje det som e dagligdags!! Flertallet av de ungan eg har mott e frisk og rask, og har god helse! Helsepersonellet e begynt aa naa ut tel alle dissa folkan som bor langt inni bushen me kunnskap og fleir og fleir kommer tel klinikkan og faar vaksine og oppfolging av ungan sine.
Overskya og regn i Accra... remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Dagen begynne me rapport, der man gaar fra seng tel seng, og en sykepleier, max to, skal ha ansvar for alt det medisinske tel alle pasientan (ca 30). Eg folte i begynnelsen at det va litt lite aa gjore, men det tok nok berre litt tid aa komme inn i alt!! Etter rapportrunden, va det gjerne sang paa ett av romman. Da leda ei av sykepleieran eller jordmodren an, og nesten alle pasientan kom dit, og dem sang og klappa, og det va kjempefin stemning. Sangstunda kunne gjerne avsluttes me litt informasjon om ammimg og generelt barnestell. Saa va det medisina og saarstell av de som hadde gjort keisersnitt, bringing og henting av ting fra apoteket, ta og levere blodproeva, ta i mot pasienta som kom inn, og evt hjelpe tel inn paa fodestua, me innlegging av venflona, klargjoring tel operasjon(keisersnitt) eller berre proeve aa roe ned noen av de som sku fode! Ta i mot de som kom i fra opersjon, hjelpe litt me amming og mate de nydelig nyfodte, som mora av en eller anna grunn ikkje kunne gje mat! (Dod, veldig redusert etter keisersnitt, osv). Men den holdninga de har ovenfor pasientan her e heilt forskjellig fra heime. Sykepleieran kan gjerne staa og kjefte paa pasientan, for at de ikkje har rydda paa rommet og trekt gardinan fra vinduan paa morran! De kjefte for at pasientan ikkje har kommet tel vaktrommet for aa maale fastanes blodsukker, og de kjefte paa dem vesst dem skrik for mykje naar de skal fode!! Dem har nok en mykje hardar maate aa snakke og uttrykke seg paa, enn vi e vant me, men eg syns det tel tider har vaert tung og trist og liksom sku vaere en del av det. Det va ei som eg fikk saa utrulig ondt av. Ho laag hos oss lenge da ho hadde svangerskapsrelatert diabetes. Eg trur ikkje ho kunne klokka, for ho klarte aldir aa komme tel vaktrommet aa faa maalt blodsukkert kl. 06.00 paa morran. Og kver dag blei ho hengt ut framfor de andre pasientan. Huff, eg saag paa de fortvilte oyan hennes, og syns det va heilt grusomt! Kunne ikkje sykepleiern gaatt aa maalt det blodsukkeret selv?? Men som pasient saa e det dett eget ansvar at alt skal gaa bra mens du e paa sykehuset. Det e ikkje sykepleieran sett ansvar, som vi e vant me i Norge! En dag, saa va det faktisk ei jordmor som sto aa slo ei som laag aa sku fode, for at ho hylte og ikkje laag i ro naar ho hadde rier!! Smertebehandliga e vel ikkje akkurat naakka aa skryte av, og de va heldig de som fikk oppfolging av smerten og smertestillanes etter keisersnitt!! Eg folte det va viktig og gjennomforte det paa mine vakte, men saa e det litt frustreranes naar eg veit at det slettes ikkje e sekkert at det blir fulgt opp paa neste vakt!! Veit ikkje koffor det va sann, dem skyldte paa at dem hadde for mykje aa gjore, men eg trur kanskje det e ganske dyrt for smertestillanes!
En morra eg kom paa jobb, va det fullt inne paa fodestua (5 senger), og naar de hadde fodt, saa va det berre aa faa dem ut, for det va fleire som sku fode!! Saa a vaere jordmorstudent i Afrika, e nok ganske smart, da faar du tatt i mot unga i massevis!! Vi har hatt dodfodsela, fortidlig fodte, tvillingfodsela, vakumfodsla og det som e, og eg har laert utrulig mykje!
Ellers saa har eg vaert me ut paa landsbygda og hatt helseklinikka der (vi trudde vi bodde paa landsbygda, men herregud det bor jo folk langt, langt inni bushen)), og eg har vaert paa HIV- klinikken! Det faar eg skrive om en anna gang. Det e saa mange ting man tenke om alt man gjor og alt man oppleve, saa no kjenne eg at eg e heilt tung i hodet. Vi e ferdig aa jobbe no, og det har vaert en fantastisk opplevelse. Eg e saa utrulig glad for at eg har faatt lov aa gjore detta! Klem fra ho Ane
Siste oppforing paa bloggen for vi kjem heim :-) remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Stor klem fra Trude og Ane ![]()
Avkobling fra landsbylivet. remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Endelig paa nett igjen.... remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Idag va vi paa stranda for vi kom hit tel internet cafeen, og taxien vi tok hit hadde ingen nokkel! The taxidriver berre tjuvkobla me ett par ledninge, saa gikk bilen som ei kula!! Vi maa berre glomme alt vi har laert om trygg trafikk i Norge....
Men sa det tel ho Trude i taxien- det har av en eller anna grunn en merkelig sjarm over seg, detta rare kontinentet!!
Paa fredag skal vi mote den familien vi skal bo hos resten av oppholdet, saa det e vi veldig spent paa.
Hilsen Ane og Trude
Hilsen fra Accra,Ghana remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>16 timer før avreise...... remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>To uker før avreise. remains copyright of the author trudeane, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>