Endelig paa nett igjen....

Hei alle sammen.
Egentlig e det berre teit aa ha denna bloggen, sia vi ALDRI faar oppdatert den, men akkurat no e det en gylden mulighet for aa naa alle.....
Korsen har vi det egentlig?? Vi bor i en landsby, Akwatia, ca 2,5 timers kjoeretur fra Accra. Det bor ca 20 000 der. Vi bor hos en familie som e veldig hyggelig. Det e mr. Addoko og madam Comfort som e foreldran. De e ca. 60 aar, og ho mora e ganske saa lat, mens faren e en festlig fyr! Naar han skal pynte seg saa e det paa me 50 cent -skjorta og "baggi-jeans" .( til alle foreldra: 50 cent e en kjent amerikansk rapper!!) Dem har fire barn, men berre to bor hjemme, og ett barnebarn bor hos dem. Itillegg har ei niese vaert der mykje, og det e stort sett ho som har staatt for matlaginga. Eg og ho Trude dele ett rom paa ca 12 kvm, og det e vaarres fristed!
Om morran e familien i gang ca i 06-tida, saa da vaakne vi og, da det ikkje e naakka som heite lydisolasjon! Huset e ett murhus, som vi trur e ganske bra standard paa tel aa vaere i den landsbyen. Vi har "vanlig" WC og dusj, men det e ikkje bestandig det e vatten! Den foerste uka vi va der gikk det 8 daga mellom haarvask (dusjstraalen e ikkje saa bra!!), men gud saa fantastisk godt det va aa endelig faa gjort det! (No har vi funne ut at a vaske haaret under tappekranen e mykje bedre!) Det e stromsparing i byen, saa den delen vi bor i har ikkje elektrisitet fra kl. 07- 16.00. Heldigvis e den paa heile natta, saann at vifta paa rommet fungere da!! Eg og ho Trude staar opp ca 06.30. Da e det frokost som bestaar av loff, banan og syltetoy og vann. Etter at vannet har logge i kaldt kjoeleskap om natta, e det kaldt paa morran! Vi kjope vatten i posa, og legg inn i kjoeleskapet etterkvert som det blir plass! Vi kler paa oss arbeidsuniformen og pusse tennern ute i bakhagen. Saa gaar vi paa jobb. Det e ca 10 min aa gaa, og paa morran e det fin temp, saa det e digg. Vi jobbe fra 07.30- tel ca 14.00. Og jobben faar eg skrive om en anna gang- det e ett kapittel for seg sjol for oss begge! Naar vi kommer hjem fra jobb, e det paa det varmaste! Ca. 45 grader i sola, og rundt 30 i skyggen. Svetten sile, og vi syns nok den tida e litt tung. Men da e det berre aa sette seg ute, i skyggen, og haape paa noen vindkast. Familien har en liten butikk rett uttafor huset, saa der sett dem og vi og heng! Og det kan vi gjore noen tima. Det e bestandig dem som lage middag tel oss, vi har sagt at vi kan gjore det selv, men det faar vi ikkje lov tel. Det som e litt vanskelig, e at middagen aldri e paa samme tidspunkt! Det variere alt fra kl. 16 tel 19! Saa da sett vi gjerne berre aa vente paa maten..... Vi faar lokal mat som fufu, yam, ris og plantains, og alt detta serveres med en sterk saus! Naakka like vi og naakka like vi ikkje, saa det har vaert litt opp og ned me kor mykje vi har spist! Men no har dem begynt aa skjonne ka vi like og at vi ikkje kan spise saa sterk mat, saa det gaar bedre me maten no! Kl. 16 kjem strommen paa, og da e det digg aa ligge litt nedpaa med vifta som gir litt avkjoling- nei, den gir ikkje avkjoling, men det e godt uansett!
I fem-tida begynne sola aa gaa ned, saa da maa vi spraye oss me myggspray! Det e mykje malaria ( vi ser det paa sykehuset!!), saa vi e veldig flink me myggsprayen. Det blir morkt i 18.30 tida, og da e det morkt. Det e lite gatelys, saa hodelykta e godt brukt. Ellers saa e det ikkje saa mykje aa gjore..... Vi e blitt flink tel aa ikkje gjoere naakka, selv om det e ei utfordring enda.... Og det e faktisk ganske vanskelif aa ikkje gjoere naakka!!
Vi vaske klean for hand, og baade eg og ho Trude har faatt vaskesaar paa hendern!! Litt flaut, og de vi bor hos berre flire av oss- men vi blir kanskje herda etterkvert! Men vi gidd liksom ikkje aa vaske klean etter en gangs bruk for aa sei det saann.....saa det aa ta paa seg de klean vi svetta ut dagen for, begynne aa gaa greit. Dessuten vaske vi i lunka vann, som kanskje ikkje e saa reint i utgangspunktet, saa om de klean blir naakka reinar, kan man jo sporre seg om! Og den folelsen av heile tida aa vaere klam og svett, e vanskalig aa beskrive.....men eg kjenne no at eg e heilt torr i huden ( det e aircondition her paa internettcafeen) og det e fantastisk!!
Det e litt vanskelig aa kommunisere med folkan i Akwatia. Dem snakke mest det lokale spraaket, twi, og engelsken e til tider meget daarlig. Det gaar greit i familien, men det har vaert noen misforstaaelsa. Men trur like mykje det e paa grunn av at vi tenke saa forskjellig! No blei det ei lita oppdatering denna gang- skal bruke de siste minuttan av tida tel aa proeve aa faa lagt tel noen bilda, men eg har mine tvil. Haape likevel daaker blir glad for aa lese.....
Stor klem fra ho Ane og ho Trude.