Ghana 2009

Skreiv sist gang at det va siste oppdatering av bloggen, men her kjem litt meir..... Vi e no telbake i Accra etter aa vaert en tur nedover kysten, Elmina og Cape Coast. I Elmina hadde vi oss noen daga me diare og oppkast, og det va ikkje saa herlig aa bo i en fiskehavneby som lukta ganske saa ille..... Fisk som ligg i solsteiken i 40 grader lukte vel ikkje saa godt uten at man e kvalm!!

Eg maa skrive litt om naar eg va me ut i bushen og hadde klinikk der ute.... skal se om eg ikkje faar lagt ut noen bilda og. Eg kopiere fra dagboka mi:

I dag har eg vaert ute med P.H.C (public/primary health care). Vi kjoerte fra sykehuset litt over 07 i morrest. Vi kjoerte ikkje saa langt foor vi stoppa i en landsby. Der skulle sjofooren og sykepleieran spise frokost- fufu, kjott og saus. Selvfolgelig va ikkje maten ferdig, saa vi maatte no sette ei stund aa vente. Men rundt kl. 08 satt "gjengen" og spiste middag, som eg vil kalle det! Det e det samme som dem spis tel middag, og like store porsjona! Eg maatte proeve, og sia man ikkje skal tygge fufu, maatte eg konsentrere meg skikkelig. ( veit ikkje korsen eg skal forklare fufu, men det e som en litt hard/tett deig, som egentlig smake veldig lite). Du dyppe fufuen i sausen, ogsaa ska du berre svelge det rett ned! Og for meg e det uvant og ikkje tygge maten, spise fra samme bolle som de andre og aa spise me fingran, saa det blei tre tugge paa meg... Men eg proevde iallefall!

Etter frokosten kjoerte vi videre innover i bushen, og av og tel e det nesten ikkje vei aa kjoere paa. Vi kjoere rundt med en ropert for aa signalisere at vi e i omraadet, og da veit folk at de kan komme tel en bestemt landsby me ungan sine. Der rigge vi opp en liten klinikk, med vekt og det utstyret vi har med oss i bilen. Ungan veies, og det registreres i helsebokern demmes. Dem faar vaksine etterkvert som de e blitt i passelig alder, og de gravide blir undersokt av ho jordmora som e me. Og saa e det mykje informasjonsarbeid, kor man snakke om ernaering, hygiene, familieplanlegging, HIV osv.
Ei mor gikk og bar paa en ganske stor unge (ho hadde ho paa ryggen), men eg fikk ikkje blikkontakt me ho lille jenta naar eg proevde aa vinke! Eg spurte ho sykepleieren om det va naakka galt me den ungen, og ho ropte at ho mora skulle komme saa ho fikk se paa ho jenta. Mora tok ho ned fra ryggen, men ho va heilt slapp. Klarte ikkje aa holde hodet, kunne ikkje sette og det va vanskelig aa faa oyekontakt me ho, det va akkurat som ho skjelte og ikkje heilt hadde kontroll over oyan. Eg spurte kor gammel ho va, og mora sa ho va 1 aar! ( Eg trur de fleste i Norge ville reagert vesst ungen demmes ikkje klarte aa holde hodet i en alder av 1 aar!) Det kunne paa meg virke som om ho hadde en liten hjerneskade. Ho sykepleieren reagerte paa at ho va saa bleik ( du ser det inne paa oyan og inni hendern), og meinte at dem burde vaert paa sykehuset en tur. Ho mora sa at ho sku gaa og snakke med mannen sin, men dem hadde ikkje penga og ikkje forsikring. Ho mora kom aldri telbake!!

Og rundt denna situasjonen tenke eg tusen ting...! Ville ikkje ei mor, som har fleire unga fra foor reagere paa at det e naakka som ikkje stemme me den lille jenta si? Uansett om du har gaatt paa skole eller ikkje? Ho har jo sett de andre ungan sine utvikle seg? Eller har ho oversett det me vilje? Ka gjor ei mor som ikkje har forsikring og som ikkje har penga tel aa ta me seg jenta si tel sykehuset? Kan ho velge aa ikkje se at det e naakka galt? Ho lille jenta fikk no tydeligvis i seg nok mat, for ho hadde fin vekt, og normal storrelse tel aa vaere ett aar. Og ka vesst dem hadde kommet seg tel sykehuset? Kanskje dem hadde funne aarsaken, kanskje ikkje! Dem hadde ikkje CT eller MR paa St. Dominics sykehus. Ho jenta hadde nok faatt behandling paa sykehuset, (vesst det kunne behandles), men sia mora ikkje kunne betale for behandlinga, saa ville dem ha holdt ho der!! Det kan ho Trude fortelle om, men dem hadde en unge paa barneavdelinga i over 6 uke, som berre blei holdt der fordi familien ikkje kunne betale for behandlinga!!

Men detta e jo heldigvis ikkje det som e dagligdags!! Flertallet av de ungan eg har mott e frisk og rask, og har god helse! Helsepersonellet e begynt aa naa ut tel alle dissa folkan som bor langt inni bushen me kunnskap og fleir og fleir kommer tel klinikkan og faar vaksine og oppfolging av ungan sine.

Ja, da e vi i Accra igjen. Det e lenge sia vi har faatt oppdatert bloggen, men daakker ska vette at vi har proevd!! Rundt den 20. mars tok vi turen tel Accra, me tanke paa aa oppdatere bloggen, men den sondagen va selvfolgelig nettet nede... og helga etter va vi i en by som heite Kumasi (lenger nord enn Akwatia), og vi hadde gleda oss tel aa endelig faa oppdatere bloggen igjen, men da va nettet saa daarlig, at vi ikkje kom inn paa sida..... Saa etter det har vi vel gjedd litt opp, og berre tenkt at vi faar vente tel denna helga!
Veit ikkje heilt kor eg skal begynne, no naar eg skal skrive for en saa lang periode, men eg trur eg skal proeve aa skrive litt om jobben. Som eg trur eg har sagt tidligar, saa e det ett kapittel for seg selv, og baade eg og ho Trude e vel veldig, veldig glad for aa ha den jobben vi har heime i Norge!

Dagen begynne me rapport, der man gaar fra seng tel seng, og en sykepleier, max to, skal ha ansvar for alt det medisinske tel alle pasientan (ca 30). Eg folte i begynnelsen at det va litt lite aa gjore, men det tok nok berre litt tid aa komme inn i alt!! Etter rapportrunden, va det gjerne sang paa ett av romman. Da leda ei av sykepleieran eller jordmodren an, og nesten alle pasientan kom dit, og dem sang og klappa, og det va kjempefin stemning. Sangstunda kunne gjerne avsluttes me litt informasjon om ammimg og generelt barnestell. Saa va det medisina og saarstell av de som hadde gjort keisersnitt, bringing og henting av ting fra apoteket, ta og levere blodproeva, ta i mot pasienta som kom inn, og evt hjelpe tel inn paa fodestua, me innlegging av venflona, klargjoring tel operasjon(keisersnitt) eller berre proeve aa roe ned noen av de som sku fode! Ta i mot de som kom i fra opersjon, hjelpe litt me amming og mate de nydelig nyfodte, som mora av en eller anna grunn ikkje kunne gje mat! (Dod, veldig redusert etter keisersnitt, osv). Men den holdninga de har ovenfor pasientan her e heilt forskjellig fra heime. Sykepleieran kan gjerne staa og kjefte paa pasientan, for at de ikkje har rydda paa rommet og trekt gardinan fra vinduan paa morran! De kjefte for at pasientan ikkje har kommet tel vaktrommet for aa maale fastanes blodsukker, og de kjefte paa dem vesst dem skrik for mykje naar de skal fode!! Dem har nok en mykje hardar maate aa snakke og uttrykke seg paa, enn vi e vant me, men eg syns det tel tider har vaert tung og trist og liksom sku vaere en del av det. Det va ei som eg fikk saa utrulig ondt av. Ho laag hos oss lenge da ho hadde svangerskapsrelatert diabetes. Eg trur ikkje ho kunne klokka, for ho klarte aldir aa komme tel vaktrommet aa faa maalt blodsukkert kl. 06.00 paa morran. Og kver dag blei ho hengt ut framfor de andre pasientan. Huff, eg saag paa de fortvilte oyan hennes, og syns det va heilt grusomt! Kunne ikkje sykepleiern gaatt aa maalt det blodsukkeret selv?? Men som pasient saa e det dett eget ansvar at alt skal gaa bra mens du e paa sykehuset. Det e ikkje sykepleieran sett ansvar, som vi e vant me i Norge! En dag, saa va det faktisk ei jordmor som sto aa slo ei som laag aa sku fode, for at ho hylte og ikkje laag i ro naar ho hadde rier!! Smertebehandliga e vel ikkje akkurat naakka aa skryte av, og de va heldig de som fikk oppfolging av smerten og smertestillanes etter keisersnitt!! Eg folte det va viktig og gjennomforte det paa mine vakte, men saa e det litt frustreranes naar eg veit at det slettes ikkje e sekkert at det blir fulgt opp paa neste vakt!! Veit ikkje koffor det va sann, dem skyldte paa at dem hadde for mykje aa gjore, men eg trur kanskje det e ganske dyrt for smertestillanes!
En morra eg kom paa jobb, va det fullt inne paa fodestua (5 senger), og naar de hadde fodt, saa va det berre aa faa dem ut, for det va fleire som sku fode!! Saa a vaere jordmorstudent i Afrika, e nok ganske smart, da faar du tatt i mot unga i massevis!! Vi har hatt dodfodsela, fortidlig fodte, tvillingfodsela, vakumfodsla og det som e, og eg har laert utrulig mykje!
Ellers saa har eg vaert me ut paa landsbygda og hatt helseklinikka der (vi trudde vi bodde paa landsbygda, men herregud det bor jo folk langt, langt inni bushen)), og eg har vaert paa HIV- klinikken! Det faar eg skrive om en anna gang. Det e saa mange ting man tenke om alt man gjor og alt man oppleve, saa no kjenne eg at eg e heilt tung i hodet. Vi e ferdig aa jobbe no, og det har vaert en fantastisk opplevelse. Eg e saa utrulig glad for at eg har faatt lov aa gjore detta! Klem fra ho Ane

Hei igjen! Er naa i Accra, saa faar endelig litt tid paa internett. Man foler seg litt isolert uten internett, faar ikke med oss noen ting som skjer ute i verdenen.
De to siste helgene har vi faatt litt avveksling fra hverdagen i landsbyen. Forrige helg var vi i Winneba, en kystby ca 2, 5 timer fra Akwatia. Vi reiser med minibuss, de kaller det trotro her, til de forskjellige stedene. Og da er det bare aa sitte og vente paa bussholdeplassen til bussen er full, og saa baerer det avgaarde. Har ikke noe avreisetidspunkt her nei. Men bussene har fylt seg fort opp her, saa har ikke blitt saa mye venting faktisk. Noe som er veldig bra, for det er ikke akkurat saa behagelig aa sitte saa trangt med all bagasjen paa fanget i denne varmen. Og bussene har ymse kvalitet, driver ikke noe vedlikehold paa kjoretoyene her nei. Det er bare aa kjore paa til det stopper. Vi tilbringte hele helga i Winneba, godt aa komme seg til stranda etter et par uker paa innlandet. Utrolig fin strand, med palmer og kokosnotter. Det eneste som odela idyllen var all sopla som bare blir slengt rundt overalt. Har ikke hort om soplebotter her nei! Hadde hort om et bra overnattingssted ved stranda, men var dessverre fullt. Men de hadde en bra restaurant der, saa fikk kost oss med god mat. Kylling og chips har aldri smakt bedre, hehe..Vi bodde paa et hotell midt i byen, godt aa komme til et rent sted med dusj og air condition. Stas ja! Det eneste som kanskje ikke var saa positivt var at som alle andre steder i Ghana, var det mye braak utenfor hotellet. Den ene ettermiddagen var det plutselig bryllup rett utenfor. Og da er det bare aa sette paa musikken paa full guffe, helst sprenge en hoytaler eller to. Og morgenen etter var det et slags bonnemote rett utenfor, kl 05 paa morgenen. Trodde forst det var et daarlig nachspiel, hortes ut som karaoke, hehe..Og da holdt de det gaaende i to timer, saa var tidlig paa stranda den dagen. Og vi opplever hele tiden aa faa forskjellige svar paa samme spm. Vi spurte i resepsjonen om det var frokost inkludert i prisen, og forst fikk vi et nei til svar. Saa bare spurte vi opp igjen i tilfelle de ikke hadde skjont hva vi spurte om, og da fikk vi et ja til svar. Og da vi skulle spise denne frokosten, nei da var det bare frokost til en person. Selv om vi var tre betalende, neida det var jo veldig logisk. Saa de lager sine egene regler som det passer seg, ikke saa lett aa forholde seg til alltid.
Denne uka her dro vi til Accra paa onsdag. Skulle egntlig i et bryllup i Accra, men det viste seg at bryllupet var visst helga etter. Men siden vi hadde faatt fri fra jobben, saa dro vi denne uka som planlagt. Vi har reist med tre andre volunteers;Marianne fra Norge, Jeanette fra Sverige og Denise fra Tyskland. Det forste vi gjorde da vi kom til byen var aa kjope oss pizza og is. Og det har blitt mye tid paa stranda. 6 mars er nasjonaldagen her, saa har vaert mye folk i byen i helga. Har ogsaa faatt vaert paa et kjopesenter med ordentlige butikker. Slett ikke verst, er ikke saa mange av de her i Ghana Det har vaert utrolig godt aa vaere her i Accra, men idag tar vi turen tilbake til Akwatia.

Stor klem fra Trude og Ane

Hei alle sammen.
Egentlig e det berre teit aa ha denna bloggen, sia vi ALDRI faar oppdatert den, men akkurat no e det en gylden mulighet for aa naa alle.....
Korsen har vi det egentlig?? Vi bor i en landsby, Akwatia, ca 2,5 timers kjoeretur fra Accra. Det bor ca 20 000 der. Vi bor hos en familie som e veldig hyggelig. Det e mr. Addoko og madam Comfort som e foreldran. De e ca. 60 aar, og ho mora e ganske saa lat, mens faren e en festlig fyr! Naar han skal pynte seg saa e det paa me 50 cent -skjorta og "baggi-jeans" .( til alle foreldra: 50 cent e en kjent amerikansk rapper!!) Dem har fire barn, men berre to bor hjemme, og ett barnebarn bor hos dem. Itillegg har ei niese vaert der mykje, og det e stort sett ho som har staatt for matlaginga. Eg og ho Trude dele ett rom paa ca 12 kvm, og det e vaarres fristed!
Om morran e familien i gang ca i 06-tida, saa da vaakne vi og, da det ikkje e naakka som heite lydisolasjon! Huset e ett murhus, som vi trur e ganske bra standard paa tel aa vaere i den landsbyen. Vi har "vanlig" WC og dusj, men det e ikkje bestandig det e vatten! Den foerste uka vi va der gikk det 8 daga mellom haarvask (dusjstraalen e ikkje saa bra!!), men gud saa fantastisk godt det va aa endelig faa gjort det! (No har vi funne ut at a vaske haaret under tappekranen e mykje bedre!) Det e stromsparing i byen, saa den delen vi bor i har ikkje elektrisitet fra kl. 07- 16.00. Heldigvis e den paa heile natta, saann at vifta paa rommet fungere da!! Eg og ho Trude staar opp ca 06.30. Da e det frokost som bestaar av loff, banan og syltetoy og vann. Etter at vannet har logge i kaldt kjoeleskap om natta, e det kaldt paa morran! Vi kjope vatten i posa, og legg inn i kjoeleskapet etterkvert som det blir plass! Vi kler paa oss arbeidsuniformen og pusse tennern ute i bakhagen. Saa gaar vi paa jobb. Det e ca 10 min aa gaa, og paa morran e det fin temp, saa det e digg. Vi jobbe fra 07.30- tel ca 14.00. Og jobben faar eg skrive om en anna gang- det e ett kapittel for seg sjol for oss begge! Naar vi kommer hjem fra jobb, e det paa det varmaste! Ca. 45 grader i sola, og rundt 30 i skyggen. Svetten sile, og vi syns nok den tida e litt tung. Men da e det berre aa sette seg ute, i skyggen, og haape paa noen vindkast. Familien har en liten butikk rett uttafor huset, saa der sett dem og vi og heng! Og det kan vi gjore noen tima. Det e bestandig dem som lage middag tel oss, vi har sagt at vi kan gjore det selv, men det faar vi ikkje lov tel. Det som e litt vanskelig, e at middagen aldri e paa samme tidspunkt! Det variere alt fra kl. 16 tel 19! Saa da sett vi gjerne berre aa vente paa maten..... Vi faar lokal mat som fufu, yam, ris og plantains, og alt detta serveres med en sterk saus! Naakka like vi og naakka like vi ikkje, saa det har vaert litt opp og ned me kor mykje vi har spist! Men no har dem begynt aa skjonne ka vi like og at vi ikkje kan spise saa sterk mat, saa det gaar bedre me maten no! Kl. 16 kjem strommen paa, og da e det digg aa ligge litt nedpaa med vifta som gir litt avkjoling- nei, den gir ikkje avkjoling, men det e godt uansett!
I fem-tida begynne sola aa gaa ned, saa da maa vi spraye oss me myggspray! Det e mykje malaria ( vi ser det paa sykehuset!!), saa vi e veldig flink me myggsprayen. Det blir morkt i 18.30 tida, og da e det morkt. Det e lite gatelys, saa hodelykta e godt brukt. Ellers saa e det ikkje saa mykje aa gjore..... Vi e blitt flink tel aa ikkje gjoere naakka, selv om det e ei utfordring enda.... Og det e faktisk ganske vanskelif aa ikkje gjoere naakka!!
Vi vaske klean for hand, og baade eg og ho Trude har faatt vaskesaar paa hendern!! Litt flaut, og de vi bor hos berre flire av oss- men vi blir kanskje herda etterkvert! Men vi gidd liksom ikkje aa vaske klean etter en gangs bruk for aa sei det saann.....saa det aa ta paa seg de klean vi svetta ut dagen for, begynne aa gaa greit. Dessuten vaske vi i lunka vann, som kanskje ikkje e saa reint i utgangspunktet, saa om de klean blir naakka reinar, kan man jo sporre seg om! Og den folelsen av heile tida aa vaere klam og svett, e vanskalig aa beskrive.....men eg kjenne no at eg e heilt torr i huden ( det e aircondition her paa internettcafeen) og det e fantastisk!!
Det e litt vanskelig aa kommunisere med folkan i Akwatia. Dem snakke mest det lokale spraaket, twi, og engelsken e til tider meget daarlig. Det gaar greit i familien, men det har vaert noen misforstaaelsa. Men trur like mykje det e paa grunn av at vi tenke saa forskjellig! No blei det ei lita oppdatering denna gang- skal bruke de siste minuttan av tida tel aa proeve aa faa lagt tel noen bilda, men eg har mine tvil. Haape likevel daaker blir glad for aa lese.....
Stor klem fra ho Ane og ho Trude.

Hei alle sammen.
Da kommer forste oppdatering i fra Ghana. Det blir desverre ingen bilda, da vi ikkje har me kabelen som overfore bilda tel pcen.
Men vi skal fortelle at vi har det veldig bra. Etter aa ha dratt fra snokaoset i Oslo, gikk turen tel Ghana bra. Varmen og luftfuktigheta slo i mot oss, og det lukta Afrika! Vanskelig aa beskrive, men det e spesielt..... Vi e vel begge to glad for aa ha vaert i Afrika tidligar!

Idag va vi paa stranda for vi kom hit tel internet cafeen, og taxien vi tok hit hadde ingen nokkel! The taxidriver berre tjuvkobla me ett par ledninge, saa gikk bilen som ei kula!! Vi maa berre glomme alt vi har laert om trygg trafikk i Norge....
Men sa det tel ho Trude i taxien- det har av en eller anna grunn en merkelig sjarm over seg, detta rare kontinentet!!
Paa fredag skal vi mote den familien vi skal bo hos resten av oppholdet, saa det e vi veldig spent paa.
Hilsen Ane og Trude